Alle programmerere er smarte, leger er sosiale og pene som George Clooney. Lærerinner prater lite, og i hvert fall ingenting om sin jobb, og er alltid klare for å holde på med alle. Bare tullprat? Ja, det er faktisk det, men det er rart hvor fort vi glemmer det. Slike raske konklusjoner kan forhindre en del bekjentskaper fra begynnelsen, eller i det minste komplisere dem. Det er ikke bare ulike yrkesgrupper man har tilegnet stereotypier; "tjukke mennesker er treige, men godhjertete, den som liker å se på TV må være overfladisk og fantasiløs, kvinner med barn er kun ute etter en forsørger".
Mange danner seg et bilde av mennesker som de blir kjent med, eller som de introduseres for, blant annet hos PARSHIP.no. Mange benytter seg også av ytterligere detaljer og relaterer til tidligere erfaringer. "Det er helt legitimt" sier PARSHIP-psykologen Wery v. Limont; "Så lenge du er innstilt på å bli bedre kjent med personen i kontaktforespørselen, i stedet for å dra alle over en kam. Den som mer enn gjerne sitter foran TV-en må ikke nødvendigvis se på såpeserier, og ikke alle motorsyklister er medlemmer av "Hells Angels". Tenk på Bridget Jones som dannet seg et fullstendig feil bilde av sin Mr. Darcy på grunn av en genser med et reinsdyr på. "Vær åpen for å endre dine drømmer" er psykologens råd. Et bra eksempel er PARSHIP-medlemmet Anja; Den 37-årige lærerinnen ville helt fra begynnelsen ikke bli bedre kjent med webdesigneren Tim (32). Hun mente at hans drømmer om hus og barn var altfor for "borgerlige", og dessuten mente hun at han ikke likte å lese bøker. Tim klarte å motbevise hennes fordommer, og nå er de begge "veldig forelsket i hverandre".
"Ofte er fordommer en form for selvbeskyttelse" sier Wery v. Limont. "Hvis jeg ikke engasjerer meg med en kontakt slipper jeg bli såret". Spesielt mottakelige er mennesker som ikke fullt og helt har frigjort seg fra sitt siste forhold. "De ekskluderer dårlige sider fra den tidligere partneren og leter etter noen former for hyperideal når det egentlig kun finnes helt normale mennesker". I slike tilfeller er det viktig å takle sin egen ambivalens. Dessuten burde du ikke stille for høye krav. Det er klart at du kan håpe på at et PARSHIP-medlem sitt innslag under rubrikken "Om meg" er intelligente eller morsomme, men du burde allikevel ikke glemme de gjennomsnittlige kandidatene. En som nesten gikk i illusjonsfellen er teamassistenten Melanie: Når et PARSHIP-medlem bad henne på en date allerede etter den første e-posten ble 31 åringen nesten litt fornærmet. "Jeg tenkte at han antageligvis bare var ute etter en ting..." . Avsenderen er i dag Melanies kjæreste og var bare av den type menneske som ikke liker spesielt godt å kun ha kontakt via nettet, og som konsekvent unnviker en annen person i form av illusjonsfellen.
Det skjer at personer gang på gang skaper et slags drømmebilde av hver virtuelle kontakt. "Man blir kjent gjennom meldingen, skriver om ulike ting som man sikkert ikke ville tatt opp ansikt til ansikt når man blir kjent med noen i det virkelige livet. Man danner seg ofte en veldig spesiell forestilling om denne personen, og får siden, for det meste, konstantere at forestillingen ikke stemmer overens med virkeligheten". Det beskriver industriøkonomen Frank (27) etter sine forsøk så langt. Derimot våkner man opp mye tidligere når det gjelder kontakter i det "virkelige livet". Det går dog an å unnvike sånne illusjoner til og med ved onlinekontakter. Prøv å roe det ned litt når du begynner å tenke på hva deres felles barn skal hete allerede etter noen få e-poster. Det anbefales at du forsøker å tolke så lite som mulig; "han liker musikk, da danser han helt sikkert mer enn gjerne...". Det er bedre å spørre, til og med når det gjelder din nye bekjentskaps utseende. Hvis du derimot merker at din kandidat begynner å henge seg opp i et drømmebilde som overhodet ikke ligner på den du er, er det bedre å korrigere denne forestillingen.
Generelt sett bør du utvide kontakten til en telefonsamtale eller en date hvis du er veldig interessert allerede etter de første meldingene. Sabine Wery v. Limont: "På denne måten får du og den andre personen sjansen til å si: du er ikke den rette..." Er du en som om og om igjen finner deg selv i å sveve på en rosa sky, eller falle ned fra skyene, kan du paradoksalt nok dra fordel av dette. "Visse mennesker trives best i sin rolle som offer" sier psykologen. De sier de er "for gamle, for intelligente, for selvstendige...". Det viktige midt i alt dette er å være klar over sine mindre hyggelige karakteristikker og til og med angsten for en ikke-virtuell relasjon. Det er klart, kontakter på nettet kan være vidunderlige, opphissende og romantiske. Vil du ha mer enn en verkende lyst foran dataskjermen, bør du være nøye med å ikke drømme deg gjennom den virkelige daten for mye i forveien - hverken til det ene eller andre holdet. La deg overraske..